Fakta om FN

Hva er FN?

Hvordan er FN bygget opp?

Hvordan jobber FN for å hindre krig?

FN og menneskerettighetene
  
Kofi Annan er FNs generalsekretær. Han fikk i fjor Nobels fredspris.

Hva er FN?
FN står for “Forente nasjoner”. Organisasjonen ble skapt i 1945, samme år som andre verdenskrig var slutt. Mange land var herjet av krigen, og store deler av Europa lå i ruiner. Det var et sterkt ønske om å skape fred og bevare freden rundt omkring i verden.

FN er en verdensomfattende organisasjon med mange særorganisasjoner, programmer og fond. FN-systemet jobber med stort sett alt som berører menneskeheten, fra fattigdom, krig, menneskerettigheter og sult til luftfart, kultur og økonomi. 
 
FN er ingen “verdensregjering”, og vedtar ikke lover. FN er en organisasjon av suverene og likestilte stater, der hvert land har en stemme.

I år 2002 var 191 land medlemmer av FN, inkludert Norge. FN er ingen “verdensregjering”, og vedtar ikke lover.

Hvordan er FN bygget opp?
FN består av seks hovedorganer:

Hovedforsamlingen (også kalt Generalforsamlingen) er FNs øverste organ. Alle medlemsland er representert med én stemme. I oktober 2002 møtes Hovedforsamlingen. De vil blant annet diskutere hvordan man kan unngå krig mot Saddam Husseins Irak.
Sikkerhetsrådet har hovedansvaret for å opprettholde fred og sikkerhet. Sikkerhetsrådet er det mektigste organet, og det eneste som kan bruke militærmakt. Rådet har femten medlemmer. Fem av disse medlemmene (USA, Russland, Kina, Frankrike og England) er faste, og har vetorett. De ti andre medlemmene velges for toårsperioder, og landene bytter på å være med her. Norge er med i år 2001 og 2002.
Det økonomiske og sosiale råd skal samordne alt som har med økonomi og sosiale spørsmål å gjøre. Dette kan for eksempel være å kjempe mot narkotika eller å hjelpe fattige land.
Tilsynsrådet ble opprettet for å sikre at områder som var kontrollert av andre fikk sin selvbestemmelsesrett tilbake. Da FN startet opp i 1945, levde drøyt en tredjedel av verdens befolkning i kolonier, og ble kontrollert av andre land (særlig europeiske land). I dag er det få land som styres av andre land.
Den internasjonale domstolen ligger i Haag i Nederland. Domstolen er FNs juridiske hovedorgan. Den har bidratt til å løse mange konflikter, blant annet en fiskerikonflikt mellom Norge og Danmark. Bare stater, ikke personer, kan bringe en sak inn for denne domstolen.
Generalsekretæren er FNs øverste organisatoriske leder. Den nåværende generalsekretæren heter Kofi Annan, som fikk Nobels fredspris i 2001. Generalsekretæren forsøker å hindre at konflikter oppstår, utvikler, eller sprer seg.
Hvordan jobber FN for å hindre krig?
FNs Sikkerhetsråd har hovedansvaret for å bevare fred og sikkerhet. Rådet kan sammenkalles på kort varsel dersom freden er truet. Medlemsstatene har plikt til å føye seg etter Sikkerhetsrådet.

Når en trussel mot den internasjonale freden blir tatt opp av Sikkerhetsrådet, oppfordrer det normalt partene til å finne en fredelig løsning. Rådet kan ta initiativ til mekling eller legge fram prinsipper for en løsning. Det kan anmode Generalsekretæren om å utrede og avlegge rapport om en situasjon.

Om det bryter ut kamper, prøver Rådet å få i stand våpenhvile. Det kan med partenes godkjennelse sende fredsbevarende styrker til kriseområder, for å minske spenningen og skille fiendtlige parter. Det kan også utplassere fredsbevarende styrker for å hindre en konflikt i å bryte løs. Rådet kan tvinge andre til å gjøre det de har bestemt, ved å innføre økonomiske sanksjoner og gi ordre om felles militære aksjoner.

FN og menneskerettighetene
Under 2 verdenskrig opplevde verden noe av den råeste menneskeforakt og grusomhet i verdens historie. Millioner av mennesker ble drept. Mange av disse var jøder, sigøynere og andre minoriteter. De ble torturert og gasset i hjel fordi de var annerledes.

Da FN ble opprettet ble det bestemt at organisasjonen skulle fremme “respekt for og overholdelse av menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle uansett rase, kjønn, språk eller religion”.

FN har laget tre viktige dokumenter om menneskerettighetene. Disse tre dokumentene utgjør en slags menneskerettighetenes grunnlov:

Menneskerettighetserklæringen, som slår fast at alle mennesker på kloden har rettigheter. Disse rettighetene er dine rettigheter.
Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter Sier blant annet at barn har rett til beskyttelse, og at alle har rett til utdannelse.
Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Blant annet stemmerett og ytringsfrihet, forbud mot slaveri og tortur.