Statsbudsjettet 2022: Åpen høring i Stortingets utenriks- og forsvarskomité

HRHF deltok på Stortingets høring om statsbudsjettet fredag 29. oktober. Da understreket vi behovet for en ny Stortingsmelding om menneskerettigheter i utenriks-og utviklingspolitikken som reflekterer nye globale utfordringer.

Anbefalinger til Utenriks- og forsvarskomitéen

Over en rekke år har vi sett at gapet mellom internasjonale standarder og nasjonal etterlevelse av menneskerettigheter blir større. Globalt går antall demokratier tilbake, flere stater i mer autoritær retning og illiberale styresett får økt oppslutning. Denne trenden har blitt sterkere under pandemien. I rekken av autoritære stater, har Russland vært ledende i å fremme tradisjonelle verdier og legitimere forfølgelsen mot sivilsamfunnet. Nytt lovverk gjør det straffbart å protestere, støtte og drive kritisk medie- og organisasjonsvirksomhet. Myndighetenes undertrykkelsesmekanismer og undergraving av  internasjonale standarder og universelle rettigheter smitter over til andre land – også i vår egen region. Norsk utenrikspolitikk begynner i Europa, slår statsbudsjettet fast. At bekymringen for situasjonen i Hviterussland trekkes fram innledningsvis, er i tråd med dette, men vi savner fokus på Russland. I land som Polen og Ungarn blir viktige, uavhengige institusjoner overtatt politisk innen media, kultur, akademia og justissektoren. Rettighetene til kvinner, seksuelle minoriteter og flyktninger begrenses gjennom ny lovgivning. Human Rights House Foundation (HRHF) ber komiteen generelt om følgende:

• Sivilt samfunn, frie medier og menneskerettighetsforsvarere spiller en viktig rolle for å sikre mer åpne og ansvarlige styresett. På tross av demokratiske tilbakeslag og økt forfølgelse av menneskerettighetsforkjempere, har sivilsamfunnsaktører spilt en avgjørende rolle i krisehåndteringen under pandemien. Statsbudsjettet slår fast at innsatsen for menneskerettighetsforsvarere og ytringsfrihet fortsatt vil gis høy prioritet. For å sikre at dette skjer, må menneskerettighetsforsvarernes arbeid anerkjennes mer gjennomgående i budsjettet, ikke bare innenfor kapitler som omhandler menneskerettigheter spesifikt.
• Budsjettforslaget understreker videre at «respekt for menneskerettighetene og demokratiske grunnprinsipper ligger fast som en bærebjelke for utenriks- og utviklingspolitikken». Mye godt arbeid er utført de siste årene for å tydeliggjøre Norges prioriteringer. Vi savner likevel en statusrapportering på Stortingsmelding 10 (2014-2015) Muligheter for alle – Menneskerettigheter som mål og middel i utenriks og utviklingspolitikken.
• FN har et globalt mandat for å styrke og beskytte menneskerettighetene og dets forsvarere. Norge bør som en sentral donor ta en ledende rolle internasjonalt for å sikre at beskyttelse av menneskerettighetene og dets forsvarere blir innlemmet i hele FN, inkludert alle FNs fond og programområder, samt at budsjettandelen som går til menneskerettighetsarbeid i FN økes.

Programkategori 02.10 Utenriksformål
Kap. 117 EØS-finansieringsordningene, Post 78
Statsbudsjettet slår fast at «Respekten for demokrati, rettsstat og grunnleggende rettigheter ligger til grunn for EØS-midlene.» Det understrekes videre at «Utenriksdepartementet følger demokrati-, og rettsstatsutviklingen i mottakerlandene tett, og gjør løpende vurderinger av risikoen for at overordnede mål for ordningen ikke skal nås.» Utviklingen i Polen er så urovekkende at det er betimelig å spørre om målet for ordningen fortsatt kan nås, eller om det er på tide å fryse alle midler som kanaliseres gjennom polske styresmakter og bare opprettholde støtten til sivilsamfunnet.

Kap 118 Utenrikspolitiske satsinger
Post 70 Nordområdene, samarbeid med Russland og atomsikkerhet (s 66-69)
De siste årene har vi sett at bevilgningen til prosjektsamarbeidet med Russland er blitt redusert. Også i år er det foreslått kutt. 6 millioner virker ikke som en drastisk reduksjon, men vil få store følger for de enkelte sivilsamfunnsaktørene i Russland og Norge det eventuelt måtte ramme. At forholdene for frie medier og menneskerettighetsorganisasjoner er blitt ytterligere forverret, gjør prosjektsamarbeid krevende, men fortsatt mulig. Fleksible ordninger kan bidra til at frie medier, uavhengige organisasjoner og kulturinstitusjoner kan fortsette sitt arbeid.Vi foreslår at kutt i prosjektsamarbeidet med Russland reverseres og at støtte til frie medier og uavhengige menneskerettighetsforsvarere prioriteres. (s 69)

Programkategori 03. 10 Utviklingssamarbeidet

Kap. 152 Menneskerettigheter

Post 70 Menneskerettigheter (s119-122)
At bevilgningen økes er viktig for at UD og sivilsamfunnsaktører skal kunne følge opp ytringsfrihetsstrategien og den eksisterende satsingen for beskyttelse av arbeidet til menneskerettighetsforsvarere der Norge står i front internasjonalt. For å få gjennomført dette, må UD sikres nok kompetanse og kapasitet internt til å ha dette som gjennomgående satsingsområder. Sivilsamfunnsorganisasjoner og nettverk som samarbeider tett med lokale partnere som når ut til sårbare grupper og er langsiktig tilstede på bakken, må fortsatt prioriteres.  

Post 71 FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) (s 122-124)
FNs budsjettandel til eget menneskerettighetsarbeid, som er en av tre grunnpilarer i FN, er på kun tre prosent av totalen. Det mangler økonomisk grunnlag og vilje i FN til å etterleve sitt eget mandat og sikre at hele FN systemet har menneskerettigheter og beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere på sin agenda. Målet må være at Norges viktigste partner i det internasjonale arbeidet for menneskerettigheter i framtida er et samlet FN. Å fornye og øke bevilgningen til OHCHR er viktig for å sikre et mer effektivt FN med et gjennomgående søkelys på menneskerettigheter og bærekraftmål 16, 5 og 10. Vi støtter en videreutvikling og styrking av satsingen. Sammenlignet med hva Norge gir til andre FN fond, mener vi bevilgningen til OHCHR fortsatt er beskjeden og bør økes ytterligere. Landspesifikk støtte fra Norge til Høykommissærens kontor er viktig. Norge har prioritert noen land og regioner, men utelatt Europa og Eurasia. Tilstedeværelsen for OHCHR bør styrkes også her. 

Kap. 159 Regionbevilgninger

Post 71 Europa og Sentral-Asia (s 128-130)
Norge har prioritert å styrke det uavhengige sivilsamfunnet i Hviterussland det siste året. Krisen i Hviterussland har vist hvor viktig det er å ha etablerte nettverk og infrastruktur i naboland og sterke sivilsamfunnsaktører regionalt som kan bistå når så mange er tvunget til å reise ut. Det er i alles interesse at demokratiske verdier og menneskerettigheter respekteres og at handlingsrommet til sivilsamfunnet opprettholdes i naboland som Ukraina og Polen. De siste årene har vi dokumentert en økning i angrep på menneskerettighetsforsvarere i Ukraina, Armenia og Georgia. Også på Balkan er de under stort press. Langsiktig støtte til frie medier og menneskerettighetsorganisasjoner som beskytter sårbare grupper som kvinner og seksuelle minoriteter i er viktig for å hindre tilbakeskritt i disse landene.  Å gi støtte til land i Øst-Europa som særlig fører en europeisk rettet reformpolitikk, men også reformvennlige krefter i land der utviklingen er mindre positiv, er en riktig tilnærming. Endringsaktører trekkes fram, mens arbeidet til menneskerettighetsorganisasjoner og frie medier ikke omtales spesifikt. Vi foreslår at «styrking av sivilsamfunnet og arbeidet til menneskerettighetsforsvarere og uavhengige journalister» nevnes spesifikt under Prioriteringer for 2022. (s 129)

Top photo: Anna Jedynak / Shutterstock