UTTALELSE FRA HUMAN RIGHTS HOUSE NETWORK
Vedtatt den 14. oktober 2004 i Oslo, av Human Rights House Network og deltakerne ved Human Rights House Networks jubileumskonferanse “Activists under Attack. Defending the Right to be a Human Rights Defender”, 13-14 oktober 2004.
Menneskerettighetsforkjempere trenger styrket internasjonal støtte og beskyttelse
Dårligere sikkerhet og forverrede arbeidsforhold for menneskerettighetsforkjempere utgjør en trussel mot demokratiet. Human Rights House Network og konferansedeltakerne ber myndighetene i alle land om å utarbeide og følge klare retningslinjer for å styrke støtten til og beskyttelsen av menneskerettighetsforkjempere, både nasjonalt og internasjonalt.
Respekt for menneskerettighetene krever et aktivt og levedyktig sivilt samfunn. Over hele verden arbeider menneskerettighetsforkjempere for å beskytte individer mot overgrep. Dermed arbeider de også for å styrke demokratiet og rettsstaten. Gjennom fredelige virkemidler, slik som utdanning, informasjonskampanjer, fri rettshjelp, dialog, overvåking og rapportering, gjør de hva de kan for at menneskerettighetene skal bli kjent, etterfulgt og respektert. Samtidig møter menneskerettighetsforkjempere mange hindringer og er ofte utsatt for stor fare i sitt arbeid.
I 1998 vedtok FNs generalforsamling erklæringen om menneskerettighetsforkjempere – “The Declaration on the Right and Responsibility of Individuals, Groups and Organs of Society to Promote and Protect Universally Recognised Human Rights and Fundamental Freedoms”. Erklæringen understreker statenes plikt til å beskytte menneskerettighetsforkjempere. Implementeringen av erklæringen ble styrket gjennom utnevnelsen av FNs generalsekretærs spesialrepresentant for menneskerettighetsforkjempere, Hina Jilani, i august 2000, og gjennom forlengelsen av hennes mandat til 2006.
Ifølge Spesialrepresentanten er et stort antall menneskerettighetsforkjempere, i alle verdens regioner, utsatt for brudd på menneskerettighetene. Menneskerettighetsforkjempere er blitt ofre for henrettelser, tortur, vold, vilkårlige arrestasjoner og fengsling, drapstrusler, trakassering og nedverdigelse, og de har opplevd restriksjoner på bevegelsesfrihet, ytringsfrihet, foramlings- og organisasjonsfrihet. Andre er blitt utsatt for falske anklager og urettferdig rettergang og tiltale.
Spesialrepresentanten slår fast at overgrep oftest rammer enten menneskerettighets-forkjemperne selv eller organisasjonene og arbeidsmiljøene deres. For å legge press på forkjempere, hender det også at overgripere angriper medlemmer av forkjempernes familier.
I de fleste tilfeller innebærer overgrep mot menneskerettighetsforkjempere brudd både på internasjonal og nasjonal lovgivning. I noen land er det imidlertid slik at nasjonal lovgivning i seg selv bryter med internasjonale menneskerettigheter og blir brukt mot forkjempere.
Innføring av sikkerhetslover og spesielle tiltak for å bekjempe terrorisme har mange steder ført til dårligere sikkerhet og arbeidsvilkår for menneskerettighetsforkjempere. Forkjempere spiller en viktig rolle i å overvåke bruken av slik lovgivning, og dermed er de selv blitt målskive. Under dekke av nasjonal sikkerhet kriminaliseres aktiviteter som beskyttes av FN-erklæringen.
For å si det kort, blir de som arbeider for andres rettigheter ofte selv utsatt for menneskerettighetsbrudd. Å forsvare dem er å forsvare menneskerettighetene. Det er også en fare for at når menneskerettighetsforkjempere blir tvunget til taushet, kan brudd på menneskerettighetene foregå uimotsagt og i det skjulte.
For å hindre overgrep mot menneskerettighetsforkjempere og ytterligere forverring av situasjonen for menneskerettighetene, henvender Human Rights House Network og deltakerne på konferansen seg til nasjonale myndigheter, regionale institusjoner (slik som Den europeiske union (EU), Europarådet, Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), Den afrikanske union (AU), etc), og internasjonale organisasjoner inkludert De forente nasjoner, med en rekke umiddelbare anbefalinger.
Vi ber dem om å:
1. Sørge for at FNs erklærling om menneskerettighetsforkjempere (1998) blir iverksatt av myndigheter på alle nivåer, også lokalt, over hele verden.
2. Støtte Spesialrepresentanten for menneskerettighetsforkjempere og andre spesialprosedyrer i FNs menneskerettighetskommisjon gjennom å:
– tildele tilstrekkelige midler
– sørge for at stående invitasjoner sendes til Spesialrepresentanten og representanter for FNs spesialprosedyrer
3. Utvikle klare retningslinjer og prosedyrer for rapportering, både nasjonalt og internasjonalt gjennom ambassader og delegasjoner, for støtte til menneskerettighetsforkjempere, både gjennom forebyggende tiltak og reaksjoner. For eksempel:
– under offisielle besøk og i forbindelse med bilaterale relasjoner, utvikle og opprettholde kontakt med menneskerettighetsforkjempere (motta dem, besøke dem, osv)
– utpeke permanente kontaktpersoner for å støtte menneskerettighetsforkjempere
– dele informasjon og gi anerkjennelse
– være til stede ved og observere rettssaker mot menneskerettighetsforkjempere
– arbeide for utvikling av og styrking av mekanismene for beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere
– komme med uttalelser og protester og spørre relevante spørsmål til de rette instanser når det gjelder sikkerheten til menneskerettighetsforkjempere, og
– i forbindelse med utviklingssamarbeid, inkludere praktisk støtte til menneskerettighetsforkjempere og anerkjennelse av deres situasjon og rolle
4. I krisesituasjoner, tilby umiddelbar beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere, for eksempel ved å
– tilby midlertidig (nød-) visum til menneskerettighetsforkjempere som er i fare eller tilpasse asylprosedyrer og programmer for midlertidig beskyttelse
– tilby tilfluktssteder, for eksempel i ambassader
5. Sørge for at nasjonale, regionale og internasjonale tiltak for å bekjempe terrorisme ikke rammer eller truer sikkerheten eller arbeidsvilkårene for menneskerettighetsforkjempere
6. Sørge for et klart skille mellom militært og humanitært personell i områder med krig og konflikt, for å unngå at nødhjelpsarbeidere og menneskerettighetsforkjempere utsettes for fare
7. Støtte, i kampen mot juridisk immunitet, etableringen av uavhengige rettssystemer, og kreve og aktivt støtte uavhengige granskinger av menneskerettighetsbrudd
8. Legge til rette for styrking av menneskerettighetsforkjemperes arbeidsvilkår, sikkerhet, samarbeid, nettverksarbeid og kapasitetsbygging, gjennom politiske tiltak og økonomisk støtte, inkludert støtte til infrastruktur, og sørge for å gi forkjempere økt arbeidsrom
9. Støtte menneskerettighetsundervisning for å gi grobunn for en menneskerettighetskultur og styrket folkeopplysning
I henhold til FNs erklæring om menneskerettighetsforkjempere, lover vi å følge opp uttalelsen fra denne konferansen, blant annet gjennom overvåking og rapportering av myndigheter og regionale og internasjonale organisasjoner.
Vi ber også menneskerettighetsforkjempere og relevante ikke-statlige organisasjoner om å styrke nettverksarbeid på alle nivåer for å bedre koordineringen av menneskerettighetsarbeid, deriblant aktivt å støtte menneskerettighetsforkjempere som er i fare, og å utarbeide relevant dokumentasjon og bidra til troverdighet, nøyaktighet, åpenhet og ansvarlighet.
