Norge burde ikke gi stoette til en prosess som bidrar til aa resirkulere paramilitaere overgripere i Colombia, mener Borghild Toennessen-Krokan, til hoyre, i Human Rights House Foundation. (28-NOV-05) < /STRONG>

Av Yohan Shanmugaratnam, Klassekampen, 28. november 2005

Les også ¼/EM>(Klassekampen, 25.11.05):
Forbrytelse uten straff
– Må ¢idra for å «unne p嶩rke


Klassekampen kunne fredag og l? fortelle at Norge nå ­?kritikk av colombianske menneskerettsaktivister for sin st?til en omstridt
?demobiliseringsprosess? blant de paramilitæ²¥ gruppene i Colombia.
Hensikten med prosessen er offisielt å ¡vvikle de paramilitæ²¥, men
den kritiseres for at overgripere i praksis blir renvasket og ?resirkulert?.

Borghild T?sen-Krokan, prosjektleder i Human Rights House
Foundation i Norge, mener nå ¡t den norske regjeringen b?rdere sin
st?på ­ellom é® og to millioner kroner til prosessen.
 ? Vi mener at Norge ikke b? denne st?. Den norske st? er
med på ¥ legitimere en prosess som er i strid med minstekrav og
minstestandarder som har blitt satt av en rekke land ? inkludert
Norge, sier hun til Klassekampen.

Straffefrihet
De paramilit沥 styrkene i Colombia anklages for 堳t堢ak 23.000 drap og bortf?er siden desember 2002. I den s嫡lte Cartagena-erkl沩ngen fra februar i 岠forsikrer Colombianske myndigheter om at demobiliseringen av de paramilit沥 skal etterleve internasjonale standarder for sannhet, rettferdighet og oppreisning.
 Men loven regjeringen la fram for den colombianske kongressen dagen
etter var langt svakere på ¤isse punktene.


 Menneskerettsadvokaten Alirio Uribe Muñ¯º uttalte i Klassekampen
fredag at demobiliseringsprosessen i praksis gir de paramilitæ²¥
straffefrihet. Han ble etterfulgt på ¬? av Juan Manuel Gonzalez,
en av de colombianske Ungkommunistenes landsstyrerepresentanter, som
karakteriserte prosessen som en ?farse?.


 T?sen-Krokan mener at den norske st? til demobiliseringsprosessen bidrar til å ²ettferdiggj?et svake juridiske rammeverket rundt prosessen.
 ? Dette rammeverket ble vedtatt gjennom en lov som eufemisk nok
heter ?Loven for Rettferdighet og Fred?. Men i virkeligheten ser denne prosessen ut til å ¦?bsp; til <I>mindre<I> rettferdighet og <I>mindre<I> fred,
slå² hun fast.

Politisk signal
? Det er ikke viktig hvor mye penger Norge st? denne prosessen
med. Poenget er det politiske signalet Norge sender. Colombianske
myndigheter var raskt ute med å ¶ise til den norske st? for å ¼BR>legitimere prosessen, mener T?sen-Krokan.


 <I>? Hva b?rge gj? stedet?<>
 ? Det er lagt fram en rekke forslag til alternativer og initiativ fra
FN og det sivile samfunn som er viktigere for Norge å ³t? sier
hun.
 ? Slik den er nå ¦rykter vi at denne fredsprosessen bidrar til en
voldsspiral. Det skjer ingen reell demobilisering, de paramilitæ²¥
strukturene opprettholdes. Sannheten kommer heller ikke på ¢ordet, og
ofrenes rett til sannhet og oppreisning er ikke tilstrekkelig ivaretatt verken i
praksis eller juridisk. Slik dannes ikke grunnlaget for en varig fred, sier T?sen-Krokan.

 

Alirio Uribe Mu񯺼/STRONG>


* Uribe Mu񯺠er en prisbel? colombiansk menneskerettsadvokat. I hjemlandet er han truet p堬ivet for sitt arbeid.

* Han arbeider i advokatkollektivet Jos頁lvear Restrepo i Colombia, og samarbeider med Human Rights House Foundation i Norge for 堯pprette et menneskerettighetshus i Bogotᮠ

Konflikten i Colombia

* Colombia har væ²´ preget av borgerkrigstilstand i fire tiå²®

* USA-allierte regjeringer og h?rienterte paramilitæ²¥ anklages for å ³amarbeide i kampen mot den venstreorienterte geriljaen Farc.

* Minst 3000 mennesker d?lig på §runn av konflikten, men tallene varierer sterkt fra å² til å²® 3,5 millioner er internt fordrevet.